Nikolai begynte som læresvein i folkemusikk på fele og hardingfele hos spelemannen Arne M Sølvberg. I 2019 fullførte han master i jazz/improvisasjon ved Universitetet i Stavanger og i 2021 fullførte han årstudium i praktisk pedagogikk ved Norges musikkhøyskole. I dag er han aktiv i bluegrassbandene Strengeplukk og Blue Tram, countrybandet Gunslingers og kammerpop-gruppa TeleGram. Ellers jobber han som frilans fiolinist og mandolinist.
Mikael er en av landets aller mest brukte banjospillere, og spiller fast i bandene Strengeplukk, Hagle, Børse og Buster Sledge. I 2011 ble han landets første utdannede banjolærer med en bachelor i musikkpedagogikk fra Nord Universitet, og tok senere en master i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Siden 2015 har han jobbet som profesjonell banjospiller.
Jakob har en bachelorgrad i jazz-gitar fra Universitetet i Stavanger, og studerer for tiden praktisk pedagogikk ved Norges musikkhøyskole. Han jobber som frilans musiker og gitarlærer, og er blant annet aktiv i bluegrassbandene Strengeplukk, Buster Sledge og Blue Tram. Jakob er også aktiv i diverse jazz-, rock- og popprosjekter.
Grasrota Musikkskole ble startet i Oslo i 2019 av tre profesjonelle bluegrassmusikere, med et mål om å skape et tilbud for musikkinteresserte som ønsker å lære bluegrass og annen lignende akustisk musikk. Vår visjon er å skape et godt læringsmiljø, samspillsmiljø og sosialt felleskap ved å legge til rette for samspill og musikalske møter med andre elever på skolen og musikkinteresserte i bluegrassmiljøet i Norge. Dette gjør vi ved å samkjøre låtene man lærer på de ulike instrumentene, og invitere til jamsessions med jevne mellomrom. I tillegg vil vi gi elevene oppfølging i instrumentalteknikk og hjelpe dem å spille avslappet, smertefritt og uttrykksfullt.
Bluegrass er for mange en sjanger som oppleves som veldig teknisk og krevende, men vi mener at det er en sjanger som kan spilles på alle nivå og der både nybegynnere og viderekomne kan spille sammen og ha det gøy. Bluegrass er et veldig fint utgangspunkt til å begynne med musikk, men vi vil poengtere at de melodiene, teknikkene og teoriene man lærer på skolen lett kan overføres til andre sjangrer som country, pop, rock, blues, oldtime osv. om man ønsker det.
Vi ønsker at flest mulig skal oppleve gleden av å spille bluegrass i et inkluderende miljø og oppleve mestringsfølelsen ved å lære et instrument.
Bluegrass er en musikkstil som oppsto på 1940- og 50-tallet i sørstatene i USA.
Navnet på sjangeren er en hyllest til "bluegrassens far" Bill Monroe - som startet bandet Bill Monroe and his Bluegrass Boys, som henspeilte til bluegrass, en type gress som vokser i Kentucky der Monroe var fra.
Siden har musikken vokst og tiltrukket seg mange tilhørere og utøvere verden over, og gjennom flere oppsving i popularitet (ofte i sammenheng med gjennombrudd til artister som Alison Krauss, og filmmusikk til klassikere som “Deliverance”, “Bonnie & Clyde” og “O Brother, Where Art Thou?”), har bluegrass de siste tiårene vokst til å bli en internasjonalt anerkjent sjanger.
I Norge ble bluegrassen innført av artister som Øystein Sunde, Kari Svendsen og Lillebjørn Nilsen på 60-tallet. Siden den gang har bluegrassmiljøet i Norge blitt nokså respektabelt, med årlige festivaler og flere svært gode og innflytelsesrike band.
Diskusjonen om "hva som er bluegrass" har pågått siden sjangeren oppsto, men en grei tommelfingerregel er at besetningen i et bluegrassband består av kun akustiske strengeinstrumenter. Oftest utgjør dette en kombinasjon av instrumentene banjo, akustisk gitar, mandolin, fele, dobro og kontrabass. Hvert instrument har sin spesifikke rolle i et bluegrassband - f.eks. spiller banjoen raske, synkoperte "rullemønstre", mandolinen spiller dempede akkorder på etterslag, og fela spiller lange toner. I tillegg til sin spesifikke rolle i lydbildet, har instrumentene solistiske funksjoner - og instrumentalsoloer er ofte en stor del av en bluegrasskonsert.
Miljøet rundt bluegrassjangeren er veldig inkluderende. På festivaler rundt hele verden setter de profesjonelle musikerne og artistene seg ned sammen med amatører på alle nivåer og jammer. Repertoaret i sjangeren er ofte lettfattelig - og man kan være med og spille på jam selv om man ikke er noen ekspert på instrumentet sitt.